Alle som jobber med sykkel, vil forhåpentligvis ha nytte av at tall og fakta nå blir mer tilgjengelig ved at de er samlet på ett sted. Det blir enklere for oss alle når vi har best mulig oversikt over hva status er. Litt senere i år kommer det et tilsvarende gå-regnskap og kollektivregnskap.

LAST NED: Nasjonalt sykkelregnskap 2015.pdf

Siste fem år

Sykkelregnskapet viser hva som ble bygd i både i 2015 og de siste fem årene og hvor store bevilgingene har vært. Men regnskapet viser også mange andre tall og fakta. Hvor mange driftskontrakter for gang- og sykkelanlegg ble kontrollert i 2015? Hvordan har utviklingen vært med antall drepte og hardt skadde syklister? Hvor mange har tilgang til sykkel, og hvor mange sykler ble det solgt i fjor?

Hovedkildene til Nasjonalt sykkelregnskap har vært siste nasjonale reisevaneundersøkelse og Statens vegvesens årsrapporter, men vi har også brukt statsbudsjettene, Nasjonal vegdatabank, Statistisk sentralbyrå og en rekke andre kilder.

Nye anlegg

I 2015 ble det bygd 37 km nye sykkelanlegg langs riksveg.13,3 km av disse var i byer og tettsteder. På fylkesvegnettet var det ved siste årsskifte totalt 2330 km som er tilrettelagt for gående og syklende. På det kommunale vegnettet er det 3919 km gang- og sykkelveg, ifølge Nasjonal vegdatabank.

I rute

Halvveis i denne første fireårsperioden av inneværende NTP-periode (Nasjonal transportplan 2014-2023) er den prosentvise måloppnåelsen 60 % av hva Statens vegvesen har planlagt å bygge i denne fireårsperioden. Målet er at vi i inneværende fireårsperiode skal tilrettelegge 175 km, mens vi halvveis i perioden har tilrettelagt 105 km. Måloppnåelsen er noe svakere for tilrettelegging i byer og tettsteder. Her er målet at vi skal tilrettelegge 47 km i fireårsperioden, mens vi ved utgangen av 2015 hadde tilrettelagt 21,5 km.

Opptrapping

I gjeldende NTP er det lagt opp til en kraftig opptrapping i siste delen av NTP-perioden. Det er planlagt at de årlige investeringen over statsbudsjettet i inneværende fireårsperiode i snitt skal være på 580 millioner kroner. I de tre første årene er snittet på 667 millioner. Det årlige gjennomsnittet for 2018-2023 er planlagt til 982 millioner kroner til gang- og sykkelanlegg langs riksveg.

Ikke i rute

Men når det gjelder sykkelveginspeksjoner, ligger vi etter skjema. Måler er at vi i perioden 2010-2019 skal inspisere og utbedre alle gang- og sykeklanlegg langs riksveg. Ved utgangen av 2015 var det 28 % som var utbedret.

Nasjonal sykkelandel

Den største utfordringen er at vi så langt ligger langt bak målet i Nasjonal transportplan om en nasjonal sykkelandel på 8 %. Siste nasjonale reisevaneundersøkelse (RVU 2013/2014) viser en sykkelandel på 4,5 %. En framskriving av de siste årenes utvikling vil i 2023 gi en nasjonal sykkelandel på 5,1 % i stedet for 8 % slik målet er.

De beste byene

Noen av de store byene har nå fått relativt høye sykkelandeler. Kristiansand ligger i tet med sine 10%. Trondheim og Stavanger følger hakk i hel med henholdsvis 9 % og 8 %.

Barns skolereiser

For mange er det skolestart denne uka. 59 % av norske barn mellom 6 og 12 år går eller sykler til skolen. Målet i NTP er at 80 % skal gjøre det. Det er 5. og 6. klassetrinn som sykler mest. Her er sykkelandelene 27 % og 25 %. I 7. klasse synker sykkelandelen til 18 %. 61 % av norske skoleelever har fortau eller gang- og sykkelveg på enten hele eller nesten hele skolevegen. 11 % har en skoleveg helt uten fortau eller gang- og sykkelveg.

Byene er viktigst

I Nasjonalt sykkelregnskap er det lagt mest vekt på hva Statens vegvesen har gjort, blant annet fordi det er her vi har hatt best tilgang til tall og fakta. Dette innebærer at det er riksvegnettet som er mest i fokus i nasjonalt sykkelregnskap. Men for å få flere til å sykle, er det enda viktigere hva som blir gjort på det kommunale og fylkeskommunale vegnettet. Riksveiene går i hovedsak mellom byer og tettsteder og i utkanten av disse. Men det er i selve byene og tettstedene at det er størst potensial for økt sykling.

Lavthengende frukter

I forrige uke var det store medieoppslag om at sluttregningen på sykkelstamveien mellom Stavanger og Sandnes kommer til å bli på 1,2 milliarder. Det koster en del å bygge høystandard veganlegg også for syklister. Men mye av det kommunene kan gjøre i byene, er ofte rimelig. Fartsreduserende tiltak, fjerning av gateparkeringsplasser, bedre kryss og mer bruk av toveis sykling i ellers enveisregulerte gater er lavthengende frukter som koster lite, og som vil gjøre det mye bedre å sykle i våre byer.

Look to Oslo

Ikke minst i Oslo er det nå mye spennende som skjer. De skal gjøre store investeringer, men de skal også gjøre mange enkle og rimelige tiltak. De fjerner mange gatepareringsplasser for å rulle ut røde løpere i stort omfang. De etablerer åtte sammenhengende sykkelruter gjennom sentrum ved å omdisponere gatearealer, og de utvikler nye fartsreduserende tiltak for biltrafikken. Når sentrumsgatene utformes slik at det faktiske hastigheten til alle trafikanter sjelden overstiger 20 km/t, blir det mer attraktiv å være både syklende og gående i byene.