Det var mange som ikke trodde på det. «Vi er ikke en sykkelby,» sa skeptikerne. I Bergen, byen omkranset av fjell, med relativt usikre værforhold, har bysykkelen likevel blitt en suksess. Mot alle odds.

Vinteren 2020 fortsatte bergenserne å omfavne den smarte bysykkelen i stadig større grad.

–Bergenserne er vant til regn, så de sykler selv om sydvesten står rett på, sier sykkelsjef Einar Johan Grieg og fremhever enkelte dager i januar med julitall på over 3000 turer.

Pop med deling

Etter mange år med mer eller mindre vellykkede bysykkelordninger rundt om i landet, ser det ut til at den er kommet for å bli. Flere og flere byer satser på permanent bysykkelordning. Og både kommuner, fylkeskommuner, transportselskaper og næringsforeninger er med på spleiselaget.

I Bergen har det vært en eksplosiv vekst i bysykkelbruken. De registrerte over 90.000 turer i april 2019, mot 24.000 som beste måned i 2018.

I vest tar heller ikke bysykkelen vinterferie. Fra november får syklene piggdekk på forhjulene, noe som har ført til hyppig bruk også i den våte, men milde vintersesongen. 

–Det var et lite fall akkurat på julaften, men ellers var det jevn bruk gjennom hele vinteren, sier han. Veksten har fortsatt vinteren 2020. Januar og februar hadde rundt 60.000 turer, mot mellom 10.000-12.000 turer i 2019. I mars 2020 har det naturlig nok vært en dramatisk nedgang på grunn av smitteverntiltakene.

Frem mot sommersesongen i 2020, når koronatiltakene blir lempet på, vil det bli satt ut enda flere sykler. Da vil bergenserne til sammen ha 1 000 bysykler, fordelt på 100 ulike lokasjoner. Da har Grieg tro på enda mer vekst for ordningen i Bergen.

–Det er jo et mål å få de aller korteste kollektiv-turene over på gange eller sykkel. Det der «for kort til å sykle»-syndromet merker jeg selv der jeg bor. Det er lettere å spørre kompiser om å dra på en 10 mil treningstur, enn å sykle 3 km på foreldremøte. Da tar folk heller bilen, sier Grieg.

Sykkelbyen våknet

Etter noen spede forsøk på 90-tallet med reklamefinansierte sykler med myntpåkast, laget Bergen kommune et prøveprosjekt sammen med Urban Sharing under Festspillene i 2016. De satte ut 150 gratis bysykler i byen.

–Det var kanonfint vær, syklene var gratis å bruke, ungdommer tok fri fra skolen for å dra til byen og sykle. Det var sorg i byen når prøvetiden var over, sier Grieg. Så året etter forsøkte kommunen en gang til med en midlertidig sykkelordning under sykkel-vm.

–Da fikk vi bekreftet at det var etterspørsel gjennom en hel sommersesong, også når man måtte betale. Og etter valget i 2017, kom det en klar bestilling fra politikerne om en permanent bysykkelordning i byen, sier Grieg.

Det ble inngått en kontrakt med Clear Channel og Uban Sharing. I motsetning til Stavanger har de valgt bort elsykkel. Først og fremst for å få flere sykler for samme pris og mindre vedlikehold.

Ulikt Trondheim har de satset på å klare seg uten reklamefinansiering. Bysykkelen betales gjennom et spleiselag mellom Bergen kommune, Miljøløftet, et sponsorat og brukerbetaling. (Miljøløftet er et samarbeid mellom Bergen kommune, Fylkesmannen i Vestland, Vestland fylkeskommune, Jernbanedirektoratet, Statens vegvesen og Bergens innbyggere.)

–Det har vært som å skru på en bryter. Alle andre sykkelordninger har så lange perspektiver, men med bysykkelen var det full effekt med en gang, sier Einar Grieg, sykkelsjef i Bergen kommune.

Feelgood sykling

Det som skiller Bergen fra andre steder, er at de ikke har nedgravde sykkelstasjoner med strøm i stativene. Grieg er veldig glad for å ha sluppet å grave noen steder. Da går det mye raskere å rulle ut. 

–Vi har smarte sykler og dumme stativer, sier Grieg som også er glad for at de foreløpig har holdt seg i den lave topografien. Det har ført til at syklene fordeler seg fint utover stasjonene, og at antall sykkelturer pr sykkel er høyere enn for eksempel i Oslo. 

–Bysykkelordningen har en feelgoodstemning. Den viser at det å sykle kan være noe hverdagslig og gøy. Ikke en svett og farlig treningsaktivitet. Vi ser det på instagramdelingen er alt knyttet til at det er gøy og fine opplevelser, sier han. 

Bysykler i Norge

I tillegg til storbyer som Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim, har også disse stedene en permanent ordning:

  • Lillestrøm har 70 sykler fordelt på seks stasjoner som man kan leie enten gjennom en app på telefonen eller med kort i terminalen på stasjonen. Det koster 50 kroner for et sesongpass, som gir deg en times gratissykling.
  • På Ås har de ønsket seg bysykkel i mange år. I 2014 kom fire studenter på NMBU opp med en forretningsidé om å kjøpe inn enkle sykler med app-baserte låser som de kalte «Bygdebike». Sammen med Ås kommune og Akershus fylkeskommune kjøpte de 60 sykler i 2016. I 2018 utvidet tilbudet til 100 sykler og med forbedret lås fra Donkey Republic. Våren 2019 kom en forbedret app.
  • Levanger har samarbeidet med næringsforeningen om en ordning med 100 sykler på 9 virtuelle stasjoner. Syklene leies via en app, som også låser opp sykkelen. De bruker såkalt «geofencing», det vil si at du kan sette fra deg sykkelen på virtuelle stasjoner som styres av GPS.
  • Bærum har 120 bysykler fordelt på 12 stasjoner fra Lysaker og utover Fornebu-halvøya. (Bærum har også en pool med et titalls elektriske sykler som kan leies i Sandvika.) Bærum samarbeider også med et knippe kommuner i Buskerud om å delta i utviklingen og gjennomføringen av et prosjekt med elektriske bysykler.
  • Drammen har en ordning med både bysykkelkort og smart app, i tillegg til et lite elsykkelbibliotek.
  • Røyken i Asker har et prøveprosjekt med elsykler av samme type som Stavanger.
  • Gjøvik har et prøveprosjekt med 60 gratis elsykler, som kan lånes gjennom en app.
  • Porsgrunn kommune har 20 reklamefinansierte elsykler til leie via en app. De har fortsatt noen konvensjonelle sykler igjen av en tidligere litt mer analog bysykkelordning, men de venter på resultatet av planleggingen av et større felles bysykkelprosjekt med nabokommunen Skien.
  • Øya Skrova i Lofoten har fått en sykkelstasjon med 12 sykler fra Urban Sharing som kan leies for 99 pr dag. Tjenesten har allerede fått oppmerksomhet i internasjonal presse.
  • I Rogaland blir det satt ut 750 elsykler i kommuner som Eigersund, Time, Hå, Klepp, Gjesdal, Haugesund, Karmøy, Sandnes, Sola, Randaberg, Stavanger og Strand.
  • Haugesund og Karmøy innførte en leasingordning av elsykler for kommunalt ansatte og deretter en bysykkelordning med 30 sykler med ladestasjoner for 2020-sesongen.
  • Bodø lanserte et prøveprosjekt sommeren 2019 med 10 elektriske bysykler, som ble regnet som en suksess.