De grønne syklene står på rad og rekke mellom småhusbebyggelsen like ved Universitetet i Bergen. Det tar bare et par minutter å laste ned delingsappen, betale for et dagspass og låse opp en sykkel. Du stiller inn setet, fester telefonen med strikken på sykkelstyret, sjekker på appen at det fins ledig parkering i nærheten av der du skal, og trør avgårde.

Daglig er det flere og flere nordmenn som bruker smarttelefonen for å finne måter å komme seg rundt i byen.

Deling i byen

Bysykler har nærmest eksplodert mange steder. Det skyldes ikke minst smarttelefon-teknologien og mobildekningen. De fleste har gode og raske telefoner, høy tillit til dele-tjenester og landet har stort sett god mobildatadekning. I hovedstaden ble bruken tredoblet etter at de gikk over fra de første abonnementskortene til en app og digitalisering av flåtestyringen.

Urban Sharing fikk jobben med å drifte og finansiere Oslos bysykler på oppdrag fra Clear Channel. De utviklet ny teknologi for flåtestyringen. Nå er det de som står bak ordningene i Trondheim, Oslo og Bergen. De har også fått kontrakt om å utvikle tilsvarende ordning i Edinburgh.

Høsten 2016 rullet selskapet ut den nye appen og de første 770 nye bysyklene i Oslo. Og på to år økte bruken fra 900 000 turer i 2016 til 2,7 millioner i Oslo i 2018. I skrivende stund, tidlig desember 2019, viser de nye totaltallene for 2019 en nedgang fra 2,7 til 2,2 millioner turer i Oslo. 2019 er året da de elektriske sparkeksyklene kom til Oslo. Nedgangen i bruken av bysyklene skyldes antagelig inntoget til elsparkesykler.

Også andre steder

I Rogaland skal alle elbysyklene bli tilgjengelig via appen Kolumbus Billett.

– Bysykkelen blir dermed en naturlig forlengelse av kollektivtilbudet. Buss, båt eller tog i kombinasjon med sykkel gjør det lettere for folk å komme seg helt frem dit de skal, sier Grethe Skundberg, kommunikasjonssjef i Kolumbus.

Også på mindre steder har den heldigitaliserte sykkeldelingen blitt populært. Ved Universitetet på Ås, har Bygdebike-ordningen gitt studenter tilgang på sykkel til og fra studiestedet og toget.

– Siden systemet ligger i selve låsen og appen, trengs ikke egne dokkingstasjoner til syklene. Nytt av året er at syklene nå må parkeres i faste, virtuelle stasjoner på helt ordinære sykkelstativ. På de tre årene systemet har vært i drift har vi bare mistet en sykkel, sier Lena Marie Kjøbli, prosjektleder ved NMBU.

Smart sykkellæring

Den moderne bysykkelen er mer enn en sykkel du kan plukke opp i byen. Den er del av et økosystem. Og den inngår i et smart system. Alle bevegelser registreres gjennom GPS-en som sitter i sykkelen. Hvilke stasjoner er fulle av sykler, hvor mangler det noen. Og egenrapporteringen gjennom appen, forteller hvilken stand syklene har akkurat nå.

Høgåsen-Hallesby sitter i Oslo og henter opp oversikten over bysykler i Bergen, klikker seg inn på sykkelen med navnet «Elias». Da kan han se at den står i stativet på Kronstad. At den har en feilmelding på ringeklokken, men at den ellers er i orden. Om det kommer feilmelding om at hjulet er punktert blir den låst i stativet.

– De som har alvorlige feil tar vi inn, men mindre feil blir reparert på stedet av mobile verksteder. Det vinner vi mye sykkeltid på, sier han. 

– Vi så også at feil på kjeder var det som førte til mest reparasjonstid. Sykler med beltekjede som i Bergen og Trondheim er dyrere i innkjøp, men koster mindre totalt på grunn av færre reparasjoner, sier Høgåsen-Hallesby.

Teknologien har effektivisert og økonomisert bysykkelordningen. Men systemet kan også lære av hvordan vi bruker syklene, og dermed effektivisere flåten av sykler og i neste omgang forbedre det totale sykkeltilbudet i byen.

– Det er klassisk maskinlæring. Vi vet ganske nøyaktig hvordan etterspørselen de neste ti dagene kommer til å være. Værdata, befolkningsdata og historiske data fra turene som har blitt foretatt hittil, gjør at vi kan lage en modell for en ideell turproduksjon, sier han.

– Disse dataene kan jo i fremtiden også brukes til å planlegge sykkeltiltak, sier han.

Kjønnsforskjeller

- Våre tall fra Oslo viser at over halvparten av bysykkelturene erstatter kollektivtransport. Det er noe kollektivselskapene ønsker seg. Ingen liker fulle busser i rushtiden. Jo flere som sykler, jo mer attraktiv blir bussen, sier Johan Høgåsen-Hallesby i Urban Sharing. 

Det er forskjeller i hvordan kvinner og menn bruker bysykler. - Flere menn sykler enn kvinner, sier Johan Høgåsen-Hallesby. Men kvinner sykler oftere utenfor sentrum, mellom boligområder og institusjoner der mange kvinner arbeider, som Ullevål sykehus, Blindern og Tannlegehøgskolen. Menn sykler som regel i sentrumsområdene, og det er her sykkelstasjonene har blitt prioritert.

– Hittil har Oslos transportsystem, både kollektivtransport og bysykler, vært designet for områder med mannsdominerte arbeidsplasser. Nå har vi data til å forbedre sykkeltilgangen og parkeringen i områder der kvinner ferdes, sier han og legger til at disse dataene deles med byplanleggere og kollektivselskaper, slik at de også kan være observant på kvinnedominerte transportruter. 

Bysykler i Norge

I tillegg til storbyer som Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim, har også disse stedene en permanent ordning: 

  • Lillestrøm har 70 sykler fordelt på seks stasjoner som man kan leie enten gjennom en app på telefonen eller med kort i terminalen på stasjonen. Det koster 50 kroner for et sesongpass, som gir deg en times gratissykling.
  • På Ås har de ønsket seg bysykkel i mange år. I 2014 kom fire studenter på NMBU opp med en forretningsidé om å kjøpe inn enkle sykler med app-baserte låser som de kalte «Bygdebike». Sammen med Ås kommune og Akershus fylkeskommune kjøpte de 60 sykler i 2016. I 2018 utvidet tilbudet til 100 sykler og med forbedret lås fra Donkey Republic. Våren 2019 kom en forbedret app.
  • Levanger har samarbeidet med næringsforeningen om en ordning med 100 sykler på 9 virtuelle stasjoner. Syklene leies via en app, som også låser opp sykkelen. De bruker såkalt «geofencing», det vil si at du kan sette fra deg sykkelen på virtuelle stasjoner som styres av GPS.
  • Bærum har 120 bysykler fordelt på 12 stasjoner fra Lysaker og utover Fornebu-halvøya. (Bærum har også en pool med et titalls elektriske sykler som kan leies i Sandvika.) Bærum samarbeider også med et knippe kommuner i Buskerud om å delta i utviklingen og gjennomføringen av et prosjekt med elektriske bysykler.
  • Drammen har en ordning med både bysykkelkort og smart app, i tillegg til et lite elsykkelbibliotek.
  • Røyken i Asker har et prøveprosjekt med elsykler av samme type som Stavanger.
  • Gjøvik har et prøveprosjekt med 60 gratis elsykler, som kan lånes gjennom en app.
  • Porsgrunn kommune har 20 reklamefinansierte elsykler til leie via en app. De har fortsatt noen konvensjonelle sykler igjen av en tidligere litt mer analog bysykkelordning, men de venter på resultatet av planleggingen av et større felles bysykkelprosjekt med nabokommunen Skien.
  • Øya Skrova i Lofoten har fått en sykkelstasjon med 12 sykler fra Urban Sharing som kan leies for 99 pr dag. Tjenesten har allerede fått oppmerksomhet i internasjonal presse.
  • I Rogaland blir det satt ut 750 elsykler i kommuner som Eigersund, Time, Hå, Klepp, Gjesdal, Haugesund, Karmøy, Sandnes, Sola, Randaberg, Stavanger og Strand.
  • Haugesund og Karmøy innførte en leasingordning av elsykler for kommunalt ansatte og deretter en bysykkelordning med 30 sykler med ladestasjoner for 2020-sesongen.
  • Bodø lanserte et prøveprosjekt sommeren 2019 med 10 elektriske bysykler, som ble regnet som en suksess.